fbpx

Hvorfor fler og fler velger singellivet!

Jeg vet at det ikke er så mange som blir å like det jeg skal skrive nå, men jeg skal være ærlig. Som jeg bruker å være. Jeg sier heller ikke at jeg har sannheten, men dette er hva jeg har kommet frem til etter å ha jobbet rundt single folk i 10 år.

 

Først ønsker jeg å si at jeg ikke tror vi mennesker er skapt for å være monogam. Nå har jeg aldri vært utro, eller hatt behov for det, siden jeg går inn i et forhold 100%, ellers lar jeg være, men jeg tror ikke folk er skapt for å være tiltrukket eller glad i kun et menneske. At man går videre med livet er en annen sak, fordi man vet man må eller bør. Hvor går grensa på hvor mange man kan elske eller være glad i? Og hvordan kan dette være begrenset i et tidsperspektiv? Så i det øyeblikket du møter noen andre så elsker du den ene høyt og inderlig og alle andre er glemt?

 

Tror ikke det fungerer sånn. I tillegg er oppmot 60% utro, noe som sier at veldig mange er i forhold de ikke burde være i, og at jaktinnstinktet er boende i oss mennesker. Når i tillegg vi har en religion som tillater at folk horer rundt, så blir ikke akkurat grensa for å feie over noen, noe mindre. Dessverre så gjør dette at folk ikke er på plass i seg selv, og ikke en gang får tid å kjenne på behovet for å ha noen, for du kan bare ha deg her og der når det passer deg. Så da blir det komfortabelt. I tillegg slipper man drama, sjalusi, dele bolig, økonomi, barn, og dyr. Det er rett og slett en befrielse for mange å være alene, og mange har lært seg å elske det.

Nettdating er med å bidra til skepsis, mistro, og dårlige erfaringer som gjør at man bringer det videre med seg i møte med folk i real lilfe. Ofte er mange så mannevonde/kvinnevonde at om de virkelig hadde sjansen å finne noen som er bra, så er man så brent at man ødelegger hele relasjonen, gjerne før den er begynt. Man ønsker så mye sikkerhet og trygghet hos noen, og gjerne fra første date. Du kan ikke skremme bort noen fortere.

 

Når to mennesker møtes så vet man ikke hva man vil, og siden man ikke kjenner hverandre så bør man overhode ikke snakke om fremtiden i starten. Man bør bruke tid å bli kjent og ta en dag om gangen. Passe på at man ikke er forelska i forelskelsen og ikke la seg rive med i en vanvittig illusjon av et eventyr som aldri vil holde mål. Det må være lov å møtes, kjenne på ting, finne ut ting sammen. Om noen skal kontrollere denne realsjonen så vil man føle press og stikke tilbake til det fine dramafrie livet som man hadde. Jeg forstår godt at folk velger singellivet. Folk ønsker å finne en partner for at det skal gjøre livet til noe mer positivt. En bonus. Noe som får deg til å få lyst til å bli et bedre menneske. Jeg selv har dårlig erfaring, og blitt behandlet så dårlig at jeg sliter med å gå inn i relasjoner. Sliter med tillit og venter bare på at masken skal falle og trolle komme frem. Det har gjort noe med meg. Forandret meg, og troen på mennesker. Det er litt trist. Det er bedre å skåne seg enn å få kniven i ryggen. Tror nok mange kjenner på den? Hvor mange skuffelser skal man takle/gidde?

 

Om man skal være i et forhold så må det være ekte. Sjalusi og krangling er ikke kjærlighet men kontroll. Man må lære seg å gi slipp. Ikke gjøre den andre mindre fordi man selv er utrygg. Mange menn takler ikke min selvstendighet eller jobben jeg har. Jeg har lært meg å leve med det, og jakter ikke menn. Lever heller stille og rolig, og sysler med mitt. Trives i eget selskap, og liker friheten til å reise hvor jeg vil, når jeg vil. Sove når jeg vil, spise når jeg vil, bruke penger på hva jeg vil.

Om man gir slipp på følelsen av at man blir lykkeligere av å være sammen med noen, og klarer å være lykkelig inni deg, så trenger du ingen partner for å ha det bra. Først når du har det bra, er du klar til å tiltrekke deg en partner. Ser du forskjellen? Om noen skal komme å plukke opp restene av deg, så er det ingen god start. Vi alle har bagasje. En fortid. Ekser. Mange vet ikke en gang hva de vil, eller klarer å holde seg til et menneske om gangen, og dette er jo fordi de er stresset, og ikke på plass i seg selv. Det lureste man gjør når man er desperat etter å finne noen er å spørre deg selv hvorfor? Hva trenger du en partner til akkurat nå? Bekreftelse? Trygghet? Hjelp og trøst?

 

Jeg anbefaler deg til å lære deg å nyte singellivet til du er klar for en relasjon. Først da vil du få et forhold som kan fungere. I mellomtiden kan du ha det gøy på www.singelturer.com

Ha en fin kveld.
Klem fra Lisbeth

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *